Når det gjelder metafysikerne på Tlön, skriver den Argentinske kortprosamesteren, Jorge Luis Borges (1899-1986) at: ”De søker verken sannhet eller sannsynlighet; de søker forbauselse. De tror at metafysikken er en gren av den fantastiske litteraturen.”
For å forstå dette utsagnet må vi forstå planeten Tlön, og på dette emnet finnes det bare en autoritet, nemlig Borges selv, mannen som diktet opp Tlön, og gjorde kloden så levende at han bare trengte ti sider på å beskrive ”dens arkitektur og strider, med dens mytologis terror og språks opprør, dens keisere og sjøer, dens mineraler og fugler og fisker, dens algebra og ildebranner, dens teologiske og metafysiske kontroverser.”
Tlön er en verden der bare det indre livet eksisterer. Her har alle sin egen sannhet, og ytre objekter er det enhver vil at det skal være.
I en slik verden er det meningsløst selv for en filosof å søke sannheten, og forbauselsen, sjokkeffekten har overtatt som tanken, samtalen, diskursens vesentlige virkemiddel og endemål.
Dette kan nesten virke som en skrekkversjon av verden av 2018.
Borges levde før internett og mediene ble sosiale. Kanskje er den lille samlingen korttekster, Labyrinter, hans mesterverk. Da han døde i 1986 var det ennå tre år til Tim Berners-Lee skulle komme på ideen til World Wide Web. Likevel kan det virke som om flere av Borges kortprosatekster kommenterer sosiale medias uendelighet av ord og meninger.
Tim Berners-Lee |
Mest slående er det i "Biblioteket i Babel".
Biblioteket er uendelig stort. Det innholder alle mulige kombinasjoner av bokstavene i det latinske alfabetet, samt mellomrom og vanlige ortografiske tegn. Disse forekommer i alle tekstlengder. Så for hver meningsfulle setning finnes det en enorm mengde kakafonier, verbale tåpeligheter og unøyaktigheter.
Det finnes naturligvis en katalog over dette villnisset av tekster, men også forfalskede kataloger og kataloger som er nesten helt like den første katalogen, med bare et koma forandret osv. i det uendelige. Det samme gjelder naturligvis bøkene. I biblioteket er det tekster fullstendig uten mening, men også en sjelden gang en nesten fullkommen tekst.
Det er som en virkeliggjørelse av noe biologen T. H. Huxley, forfatteren, Aldous Huxleys bestefar (urettmessig) har fått æren for å si: ”Gir du et uendelig antall apekatter en skrivemaskin vil en av dem nødvendigvis på ett eller annet tidspunkt skrive et mesterverk.” Borges selv sporer ideen om at verden består av et enormt antall tilfeldige kombinasjoner av et begrenset antal former tilbake til Aristoteles og Leucippus atomære.
En gang i det Babelske bibliotekets historie går det opp for bibliotekarene at siden biblioteket må innholde enhver bok, så må det nødvendigvis også finnes en endelige tekst, en rettferdiggjøring, en begrunnelse for et hvert menneskes handlinger i hele universet. Det oppstår også et håp om at man kan finne en klargjøring av menneskehetens dypeste mysterier og av biblioteket og tidens opphav.
For å finne denne teksten utnevnes egne søkere. Det blir foreslått flere mulige fremgangsmåter for bokjakten. En er slik: Finn en bok A som forteller hvor denne bøkenes bok står. For å finne bok A, finn en bok B som forteller hvor bok A står – og så videre i det uendelige.
Det blir en ørkenvandring i et ustanselig sammensurium av tekster. Søkerne som leter etter den endelige teksten trøttes ut, de blir desillusjonerte og melankolske. Denne melankolien sprer seg til hele biblioteket og selvmord og brå død forekommer stadig oftere. Antallet bibliotekarer synker. Den enorme samlingen av ord og bokstaver er i ferd med å ta knekken på dem.
At denne vidunderlig skremmende og korte teksten kan leses som om den kommenterer vår tid, altså Borges ettertid, er i forfatterens ånd. Han beskriver selv slike paradokser i litteraturens historie, når han sier: ”Enhver forfatter skaper sin egen forgjenger.”
I et sånn perspektiv er det mulig å si at internett har "skrevet" fortellingen om biblioteket i Babel, en tekst som i videre forstand forteller oss om ting som går langt utenfor livet på dataskjermen.
Biblioteket i Babel er et speilbilde av universet, der sannheten fortaper seg i uendeligheten. Fortellingen gjenspeiler naturens og menneskehetens lover, der små tilfeller av orden og fullkommenhet eksisterer i en verden av kaos.
Kommentarer
Legg inn en kommentar